Dette er en fortelling om en tidløs søken etter sannhet, skjønnhet og makt. Fortellingen starter i Indias sydende gater. En mystisk, fremmed figur dukker opp. Han bærer en mystisk konkylie og leter etter to barn som skal bli hans følgesvenner på en lang farefull reise fra de varme og tørre slettene til Himalayafjellene. Deres rolle er å beskytte konkylien og dens magi fra ondskapens makter.
Det var en ørliten konkylie, en slik som et barn kunne plukke opp på stranden, liten nok til å passe i håndflaten hans, så skjør at den virket som den var formet av kornbladene til sjasminblomster. Og likevel pulserte en enorm kraft fra den - mot ham og inn i ham, som gjorde ham varm og svimmel av glede. Det lød musikk over alt rundt ham, den skjønneste musikk, som om stjernene hadde kommet ned fra himmelen og strømmet inn i rommet. Han ville tilhøre denne vesle, vakre gjenstanden, tjene den for alltid. Og likevel var ikke gjenstand det rette ordet for den, for den var mer levende enn de fleste mennesker han kjente. Nå forsto han hvorfor healerne var villige til å dø for å bringe konkylien tilbake til sitt rette sted. Han forsto også hvorfor tyven Surabhanu hadde satt alt på spill for å eie den. Han strakte ut hånden for å røre ved den, uten å vite at han gjorde det. Men den gamle mannen hadde lagt stoffkledet over den, skjult det vakre lyset og forvandlet krystallrommet tilbake til det stygge skuret Anand kjente så godt.
