Hilfrid er redd pappa er vampyr, for pappa har fått lange hoggtenner, smale skuldre og er lang og hengslete. Ofte er han oppe om natta og sover om dagen. I tillegg graver han hull i plenen. Hilfrid prøver å snakke med storesøster Sandra om det, men hun er bare opptatt av kjæresten og mobilen sin. Heldigvis har hun en god venn som heter Alf og som kan mye om mangt, bare ikke fotball. Hilfrid er god i fotball og lover å hjelpe Alf med å lære å spille fotball mot at han skaffer til veie så mye informasjon som mulig om vampyrer. Grøss for mellomtrinnet.
Hilfrid spionerte på pappa gjennom vinduet. Han tørket pannen med baksiden av hånden sin. Det måtte være varmt å grave i den stekende sola, og nå så hun at skjorta hans var mørk av svette under armene. Hilfrid følte seg ikke bra. Hva var det Sandra hadde ment med at hun kunne være glad hun ikke visste alt? Pappa så jo så snill ut der han sto og gravde: Men nå var han nok ferdig, for han satte spaden i jorda med et hardt støt og kom gående mot huset. Men hva var det? Hilfrid kjente det ise i magen. Pappa hadde noe rødt på leppene, noe rødt som lignet på størknet blod!
