Donnas første tanke er: Det kan ikke være sant!
I det ene øyeblikket er hun perfekt vertinne hjemme i sin egen stue, i det neste står politiet på døren med ransakingsordre og en beskjed hun tror hører hjemme i en dårlig film.
"Mannen din er mistenkt for væpnet ran"
gjennom sinte tårer må hun holde ut ydmykelsen det er å se alt hun og Georgio eier blir endevent. Holde ut de foraktelig blikkene fra politimennene som strør eiendelene utover. Tåle frekkheten fra etterforskeren, som overhodet ikke er i tvil om Gorgios skyld. Det var bare et spørsmål om tid før politiet fikk noe på ham. Bare om et spørsmål om tid.