Ben åpnet døra. Han så fantastisk flott ut i den mørkeblå jeansen. Dessuten var han et hode høyere enn meg. Helt perfekt! -Hei! sa Ben og nikket i retning av kjøkkenet. -Rett fram. Deretter løp han opp trappa. -Må sjekke mailen, ropte han, og dermed var han borte. Var det vare en unnskyldning? Ønsket han i virkeligheten at jeg skulle følge etter opp på rommet hans slik at han kunne erklære sin kjærlighet for meg? Og så kunne vi, når alle hadde kommet, skride ned den brede trappa som en konge og dronning til tordnende applaus? Jeg tok meg sammen. Nei, så enkelt skulle jeg ikke gjøre det for ham!