Frodo har arvet alt etter sin onkel Bilbo, inklusive forsvinningsringen som Bilbo tok fra Gollum i boka Hobbiten. Ringen har en mektig, men ukjent trolldomsmakt. Vennen og trollmannen Gandalv advarer Frodo sterkt mot å bruke denne ringen eller fortelle noen at han har den - ringen har for stor makt. Frodo har levet rolig inntil trollmannen Gandalv kommer tilbake for å fortelle ham at det er mørkets makt som rår over ringen, og den vil til slutt oppsluke den som bruker eller eier den. Han vil bli usynlig for bestandig, og vandre i tussmørke under blikket til den mørkemakt som hersker over ringen. Bilbo reddet seg til sist - hva med Frodo? For dette er den ene herskerringen som kan betvinge alle; denne ene ringen som Sauron den Store, mørkets herre, mangler for å få styrke og kunnskap nok til å slå ned all motstand. Om han vinner den tilbake, da vil mørkets herre befale over alle igjen. Ringen må kastes i dommedagsjuvet for å ødelegges. Trilogien som utgjør Ringenes Herre, er et eventyrlig epos om kampen på liv og død mellom det gode og det onde, noe av det beste som er skrevet i sin genre. I Ringenes herre utvikler Tolkien videre den verden han skapte i Hobbiten, med eventyrets og fabelens form i den ytre rammen; mens kampen om det gode i individet fortsetter. Frodo klarer til slutt å ødelegge ringen og den onde trolldomskraften som lå i den, og blir seg selv igjen.
Tolkien skapte en egen verden i fortellingene om hobbitene, små menneskelignende skapninger. Ringenes herre er en (uavhengig) fortsettelse av Hobbiten. Hobbitene lever i en verden ukjent for oss. Emnet i bøkene er dog kjent; kampen mellom det gode (hobbiter) og onde (Sauron). For at Sauron skal få ubegrenset makt, må han få tak i en spesiell ring, maktens ring. Skal ringen miste sin kraft, må den kastes i Dommedags juv i Mordors land. Den som eier ringen for lenge, blir ødelagt av dens krefter.